Bolignummer /adressemerke

Hvorfor har alle leiligheter fått egen adresse?

Svar: Stortinget vedtok i 1999 at alle leiligheter i Norge skulle få en helt egen adresse, slik eneboliger og rekkehus har hatt utfordring. De som bor i leilighet har delt adresse med alle de andre i huset eller oppgangen. Dette har vært tungvint for mange av beboerne og boligeierne, og tungvint for dem som skal utformes boligpolitikk eller lage statistikk. Det har også gjort jobben vanskelig for ambulansepersonell og bud. Adresse systemet også vært dyrt for samfunnet. Leiligheter får egen adresse ved at hver leilighet får sitt eget bolignummer.

Hva er bolignummer og hvor finner jeg det?

Svar: Bolignummeret består av en bokstav og fire tall. Det står på et adressemerke som skal være klistret på innsiden av karmen ved boligens inngangsdør.

Hva gjør jeg om jeg ikke finner adresse merket?

Svar: Hvis du ikke har adresse merke kan du ringe Statens kartverk på telefon 800 32 032 for å få tilsendt et nytt.
Du kan også klikke på linken under:
https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/eiendomsinformasjon/bolignummer/

Hvordan ser en adresse med bolignummer ut?

Svar: I tillegg til de vanlige adressene får du et tillegg på en bokstav og fire tall. Har du f.eks. Blåklokkeveien 13C som postadresse, vil adresser med bolignummer være: Blåklokkeveien 13C H0201. Her står H for hovedetasje, 02 for andre etasje og 01 for første bolig til venstre.

Hvilken nytte har den enkelte av å ha bolignummer?

Svar: Ved at utrykningskjøretøyer kjenner den fullstendige adresser, kan det bety at de sparer verdifull tid - noe som kan være skillet mellom liv og død om ulykken er ute. Telefon-, bredbånd-, og kabelselskaper krever også at boligadressen er komplett med bolignummer for å kunne installere i leiligheten din. Framover vil også stadig flere kunne benytte seg av bolignummer, blant andre post og budbil firmaer.

Hvilke hvilke registre vil bolig numrene bli registrert?

Svar: Informasjon om boliger er registrert i GAB (register over grunneiendommer, adresser og bygninger) som forvaltes av Statens kartverk. I dette registeret har alle alle boliger i Norge, ikke bare eneboliger og rekkehus, en unik adresse. Det vil videre være registrert og minimum av informasjon om hver bolig som for eksempel antall etasjer og antall rom. Den enkeltes spesifikke adresse vil også bli registrert i folkeregisteret slik at det for framtiden blir mulig å samordne personopplysninger med bolig opplysninger også for boliger med flere boliger.

Ved at bolignummer blir registrert i to registere kan man vel si at "storebror ser deg"?

Svar: Dette er bare en modernisering og oppdatering av GAB og folkeregisteret. Det er vel heller ikke slik at de som bor i enebolig har følget seg mer overvåket fordi adresser deres er kjent i disse registrene. På samme måte blir det for de som bor i leiligheter. Norske registre var tidligere basert på en forestilling om at alle nordmenn bor i eneboliger. Slik er det ikke og offentlig registre må derfor ta hensyn til det.

Hvorfor er Skattedirektoratet da med?

Svar: Skattedirektoratet er med fordi de er eier av folkeregisteret
Men opplysningene blir vel fort uaktuelle - hvordan skal det oppdateres?
Svar: Innsamling av bolignummer har liten verdi hvis opplysningene om boligene i GAB og folkeregisteret blir ikke oppdatert etter hvert som det skjer endringer. Oppdateringene skal gjøre ved ved den fullstendige adresser med bolig nummeret tas med på alle flyttemeldinger og byggemeldinger, som er det den grunn grunnlaget for ajourhold av disse til registrene.

Er det andre land som også har bolignummer?

Svar: Registrering av egen adresser for leiligheter er ikke et særnorsk fenomen, for eksempel har Danmark og Finland hatt det i over 20 år.

Hvilken nytte har samfunnet av at alle har bolignummer?

Svar: Tidligere hadde vi et hav av adresse registere i Norge hvor skrivemåten var forskjellig og presisjonen dårlig. Dette var dyrt for Norge - vel 2 milliarder i året, ifølge beregninger fra SINTEF. Det tilsvarer over 400 kroner per nordmann. Det er med andre ord samfunnsøkonomisk lønnsomt at vi har fått orden i adresse systemet i Norge. Hvis utrykningskjøretøy tar i bruk den fullstendige adresser, kan dette bety at de sparer verdifull tid - noe som i kritiske situasjoner kan være skillet mellom liv og død. Det blir lettere for drosjer, budfirma eller andre tjenester å finne riktig leilighet. Det blir unødvendig å sende ut skjema til alle som bor i Norge ved folke- og bolig tellingene hvert tiende år. Kommunene får et bedre verktøy når de for eksempel skal behandles byggesøknader, noe som kan gi en raskere saksbehandling enn i dag. Lokale og sentrale bruk kan basere sin planlegging på oppdaterte data, og er ikke lenger avhengig av folke- og boligtelling statistikk som er opptil ti år gammel. Kommunene vil få fakta om boligmassen i kommunen. Fakta som de må ta hensyn til når de skal utformes boligpolitikken, fordelingspolitikken og all annen politikk som baserer seg på hvordan innbyggerne bor. Eksempel på det er planlegging av infrastruktur og næringseiendommer, og utbygging av institusjoner som skoler, eldresenter, sykehjem og omsorgsboliger. Forskere og planleggere vil få et bedre grunnlag for å forstå dagens samfunn, og planlegge morgendagens Norge. Presise boligadresser gir mulighet for en oppdatert statistikk om både boliger og husholdninger. Dermed kan Statistisk sentralbyrå holde Norge oppdatert om hvordan vi bor her i landet,